The place for sweet and spicy

India, “the place for sweet and spicy” som en lokal mann fra Delhi sa til meg første dagen min i India, 27 dager siden. Da var jeg uviten om hva som ventet meg, og aldri hadde jeg klart å forestille meg hva jeg kom til å oppleve de kommende ukene. Hver eneste dag har bydd på nye overraskelser. Alt er så annerledes enn noe annet jeg har sett. Jeg både elsker og hater det.

Siden jeg forlot Delhi sammen med gruppen min har det vært ganske så stille på bloggen. I India derimot, har det vært alt annet enn stille.

En kort oppsummering av mitt eventyr i India:

29. april, Delhi
Møtte romkameraten min Emma, en kjempejente fra England, som har bodd i Australia de to siste årene. På kvelden møtte vi vår lokale turguide, Romi, og resten av gruppen vår på 15 stk: Sylvie (fra Østerrike), Mark og Jackie (par fra England og USA), Alex og Collette (par fra England), Issie og Alex (par fra England), Rebecca og Courtney (venner fra England), Dave og Georgia (par fra England) og Eimear og Bani (søstre fra Irland). Vi hadde en fin middag ute, med god, indisk mat.

30. april, Delhi – Agra
Tok tog tidlig på morningen til Agra, hvor vi såg Taj Mahal, Agra Fort og solnedgang med utsikt over Taj Mahal.

1. mai, Agra – Jaipur
Tok en tidlig buss videre til neste destinasjon, Jaipur – “the pink city”. Romi viste oss rundt om i byen, og tok oss med til noen markeder med ferske blomster, bangels (armeband). Vi var også innom et sted der vi så hvordan de skjærer diamanter. Dagen ble avsluttet med nok en indisk middag, og en tur på en lokal pub.

2. mai, Jaipur
En dag med mye sightseeing; Amber Palace, The Old Palace, Jantar Mantar, en liten, lokal trykkefabrikk som tuktuksjåførene tok oss med til og til slutt en bollywoodfilm (som sjokkerte oss på flere måter; nakne scener og skrekkfilm var ikke det vi hadde sett for oss på kino i India). Dagens middag hadde vi hjemme hos en lokal familie. Spiste kjempegod mat og lærte mye om India.

3. mai, Jaipur – Tordi
Vi hadde en humpete tur i to jeeper til vår neste destinasjon; en liten landsby kalt Tordi. Rami ble igjen i Jaipur fordi han måtte se til moren som var blitt syk, og på vegen plukket vi opp vår nye guide, Ragu. I Tordi bodde vi i et gammelt palass. Vi alle (guttene inkludert) fikk hennatatovering, også bar det videre til en annen del av landsbyen, hvor vi fikk se hvordan de lokale bor. Solnedgangen så vi på toppen av noen sanddyner, med masala chai (te) og kjeks i hånden. Dagen ble avsluttet på terrassen som var pyntet så fint for oss, med middag og bursdagsfeiring for Courtney.

4. mai, Tordi – Pushkar
Startet dagen med en gåtur gjennom landsbyen, hvor vi hilste på mange av de lokale, og ble omringet av barn som elsket å bli tatt bilder av. En tre timers jeeptur senere var vi fremme i Pushkar, en hellig by. Rami møtte oss igjen, og vi sa hade til Ragu. På ettermiddagen hadde vi en gåtur gjennom byen, hvor vi så solnedgangen ved en hellig “innsjø”.

5. mai, Pushkar
Hadde halve dagen der vi kunne gjøre hva vi ville; vi slappet av ved bassenget, og shoppet litt på markedet, før vi møtte alle sammen for kamelriding. Rebecca og jeg delte en prinsessevogn, og hadde en alle tiders tur ut i ødemarken. Her ble vi møtt av sang, dans, trolldom, lokal mat og solnedgang.

6. mai, Pushkar – Udaipur
Stod opp kjempetidlig for en sekstimers togtur til Udaipur, som anses for å være Indias mest romantiske by. Jeg ringte søsteren for å gratulere med dagen, og snakket med henne for første gang siden bursdagen min da jeg var i Brasil, i slutten av januar. Etter nok en orienteringsgåtur, hadde vi en fin middag etterfulgt av shisha i hagen.

7. mai, Udaipur
Begynte dagen på en kunstskole, hvor vi fikk se mange utrolig flotte maleri og vi alle meldte oss på malekurs neste dag, i håp om å bli like flinke som kunstnerne (hehe). Vi brukte flere timer på markedet, med kjempemye fint, og hadde en fin lunsj på en takterrasse midt i byen. På kvelden dro vi på en kjempefin båttur rundt et tempel midt på vannet. Igjen spiste vi på en takterrasse, med enda finere utsikt enn tidligere på dagen.

8. mai, Udaipur
Første ting på planen denne dagen var malekurs, hvor vi malte peacock, tiger, elefant og kamel. De ble faktisk ikke så værst, men like flinke som kunstnerne kan vi dessverre ikke skryte på oss. På kvelden for fem av oss på kokkekurs, hvor vi lærte å lage flere indiske retter, og hadde vårt beste måltid så langt på turen.

9. mai, Udaipur – Ahmedabad
Igjen tok vi en lokal buss videre til neste stopp, Ahmedabad. Vi besøkte Sabarmati Ashram, Ghandi-museum, hvor vi så hvor Gandhi hadde tilbringt 14 av årene sine. Vi hadde middag på et veldig vestlig, stort kjøpesenter – ikke noe indisk mat denne dagen.

10. mai, Ahmedabad – Bombai/Mumbai
Etter en sekstimers togtur hadde vi en dag full av sightseeing rundt om i Mumbai, og avsluttet dagen på Leopold, en restaurant/bar som er kjent fra boken Shantaram.

11. mai, Mumbai – Goa
En timers flytur fra Mumbai så var vi i Goa. Nå har vi nesten prøvd alle transportmidlene: buss, tog, fly, taxi, tuktuk, sykkelrickshaw og ikke minst kamel. Jeg ringte hjem og gratulerte min kjære mamma med dagen. Avsluttet dagen med middag og en kveld ute på baren til Romis venn.

12. mai, Goa
Vi startet dagen med en tur til stranden nært hotellet vi bodde på. Uheldgvis ikke så hvit, ren og fin strand som vi hadde håpt på. Ni av oss leigde taxier for å sjekke ut andre områder i Goa, på leting etter en ny plass å bo. Sylvie og Mark, våre pruteeksperter, fikset et kosli hotell for en grei pris fra neste dag og utover uken. På kvelden hadde vi vår siste kveld hvor alle var samlet.

13. mai, Goa
Siste dag med hele gruppen! Vi hadde frokost sammen, før Rami, Dave og Georgia reiste til flyplassen. Rami skulle hjem for et par uker fri, før han skulle lede en ny gruppe gjennom India. Dave og Georgia dro tilbake til Mumbai, før de skulle fly til Malawi, Afrika. Noen av oss sjekket inn på vårt nye hotell, mens noen ble verende. På kvelden hadde vi middag på stranden, før Alex og Issie også reiste fra oss. De skulle videre til Vietnam på nye eventyr. Nå var vi bare 11 igjen.

Siden det har jeg bare vært i Goa; hoppet litt frem og tilbalke mellom hoteller, slappet av, vært på litt sightseeing, tatt manikyr og fått massage. Gruppen ble etter hver bare mindre og mindre, og mandag 20. mai var jeg den eneste igjen. Siden Goa ikke var helt som forventet, og stirrende menn med kamera over alt (inkludert på stranden), fikk jeg den gode ideen om å heller bruke mine siste dager på verdensreisen min i Europa. Om ikke mange timer sitter jeg på flyet på veg til London. Elsker spontane avgjørelser, og jeg får sett enda ett nytt land før jeg drar hjem. Iih!

Bilder og historier fra turen kommer i ulike innlegg fremover.

En smakebit av India

Fra skitne hostell til ren luksus

Skrive mandag 29. mai

Etter fire måneder der de fleste netter har vært på hostel, flyplasser eller hjemme hos noen, var det er stor kontrast å komme til et femstjerners hotell i Delhi. Fra en enkel seng på dorm (sammen med seks til tolv andre personer), der maur og mygg vander fritt, med dårlige dusjer, vinduer som ikke kan lukkes og kroker fulle av skitt – til en stor dobbeltseng med seks puter helt for meg selv, service som er over alle forventninger, badekar (!!!), to fantastiske dusjer osv. osv.

La meg fortelle fra begynnelsen:

Mine to første netter i India bodde jeg på et hostel, plassert inn i en kjempetrang bakgate i et skittent og travelt strøk i Delhi. Etter én natt med lite søvn pga et plagsomt myggnett og en varme som gjorde det vanskelig å sove, var det første som slo meg når jeg våknet at jeg ville finne meg et nytt hostel i et bedre strøk. Etter å ha kommet i snakk med de ansatte, og sett at det faktisk var mange andre backpackere her, bestemte jeg meg for å gi plassen en ny sjanse. Jeg ble oppfordret til å ta første dagen min i Delhi rolig, og bli gradvis vandt til India. Fra første dagen min i Malaysia til jeg satte meg på flyet i Thailand, var jeg sammen med andre backpackere, og det var nå rart å være alene, igjen. Jeg tok derfor imot rådet, og holdt meg på hostelet og i gatene rundt. Jeg likte meg nå godt på hostelet, og det skitne rommet brydde meg ikke lenger (jeg var jo faktisk vandt med verre hostel enn dette). Etter to netter her sa jeg farvel og tok taxi til mitt neste sovested – The Leela Palace.

Før taxien fikk kjøre til inngangen, ble bilen sjekket av sikkerhetsvakten. Ved inngangen ble jeg tatt imot av flere ansatte som tok seg av bagasjen min og geleidet meg videre. Først måtte jeg gå gjennom sikkerhetskontrollen, jeg ble så bedt om å sette meg i den utrulig fine lobbyen. Først nå merket jeg hvor avslappet backpackerstil jeg har fått, med håret i en dusk på hodet, klær som var brukt i flere dager og null sminke. Noen minutter senere ble jeg hentet, og jeg fikk et smykke av blomster og en rød prikk i pannen som skulle bringe lykke. Videre ble jeg guidet litt rundt om på hotelet og tatt bilde av, før jeg ble vist til rommet mitt og jammen ble jeg guidet rundt der også. Etter å sjekket inn, som vi gjorde på rommet, ringte det på og bagasjen min var kommet. Jeg var i sjokk over servicen og luksusen som var her, og det var vanskelig å forholde seg til de ansatte i begynnelsen fordi jeg følte at jeg ble behandlet som en ordentlig prinsesse på kongeslottet. Noe jeg absolutt ikke var vandt med etter fire måneder som backpacker. Jeg følte meg som et barn som fikk sin første iskrem. Det stoppet ikke der, og jeg var så og si i luksuslykkerus under hele oppholdet. Hotelet var utstyrt med treningsrom, spa, minst fem restauranter, konferanserom, flere lobbyer, en kjempefin hage, bibliotek og min absolutte favoritt: stort område på taket, med solsenger, badebasseng og utsikt over hele byen. Så må jeg ikke glemme frokosten, der jeg kunne ta alt jeg ville av croissanter, bagels, salat, frukt, juice, te, kaffi, søtsaker, egg, bacon, pannekaker, indisk mat osv. Siden det for meg var ganske dyrt å spise på hotelet ellers, gaflet jeg i meg mest mulig ved frokosten slik at jeg slapp å bestille noe særlig annen mat senere på dagen. Selv om jeg var på et fem-stjerners hotell la jeg ikke fra meg backpackeren i meg helt. Etter å ha sett prisene på hva det var for å vaske bare en t-skjorte, tok jeg klesvasken på rommet selv. Hostelet jeg betalte de to første nettene (200INR = 22kr) holdt så vidt til en liten boks med Pringles her.

Oppholdet mitt her var som dere sikkert har skjønt helt fantastisk. Men to netter var nok, og jeg er nå klar for virkeligheten igjen.

1.lykkelig over hotelet, med “good luck” i pannen og rundt halsen, 2. sengen min, 3. og 4. middag servert på rommet, 5. badet mitt, 6. backpacker på luksushotell – klesvask på rommet, 7. – 9. taket med badebasseng, solstoler osv, 10. – 12. lobbyen ved resepsjonen, 13. bildet lånt av Google siden jeg ikke fikk tid til å ta flere bilder selv

Photodiary from elephant tracking

Some of the pictures from elephant tracking in Chiang Mai, Thailand.

Koh Phi Phi

De fem siste dagene mine i Thailand tilbringte jeg på øya Koh Phi Phi sammen med Becky. Etter en båttur på en og en halv time var vi på den nydelige øya; med vakre strender, små sjapper, barer og restauranter. Det var ingen bilveger, så taxitilbudet de hadde var en tralle for sekkene våres. Det var en god miks av backpackere, turister på ferie og lokale folk. På dagtid kokte vi oss i solen, før vi på kveldstid gikk ut for å spise, for så å drikke en bøtte med alkohol eller to ved en av barene på stranden. Vi hadde det utrolig gøy, og hadde det ikke vært for at 15-dagers visumet vårt gikk ut, og at jeg hadde en flytur til India å rekke, så hadde vi blitt lenger og i tillegg utforsket flere øyer i Thailand.

På torsdag sa Becky og jeg farvel til hverandre, etter hele tre uker på reisefot sammen. Heldigvis har vi allerede planlagt at vi skal møtes i England eller Norge om (forhåpentligvis) ikke så lenge. En liten flytur unna var jeg tilbake i Kuala Lumpur, Malaysia, hvor flyet mitt gikk videre til India noen timer senere.

1. solnedgang fra balkongen vår, 2. litt av dagens nødvendigheter (og nei, røyken er ikke min), 3. – 5. nydelige stranden vi koste oss på hver dag og kveld, 6. en av de mange gatene på Koh Phi Phi, 7. frukt, 8. nydelig fruktshake, kjølte oss ned med disse når det ble utholdelig varmt, 9. – 13. på veg tilbake til fastlandet, Krabi, med båt, 14. utsikt fra havnen i Krabi, 15. og 16. vår siste middag sammen, 17. jeg og hjemmet mitt ventende på flyet til India

Finalist i Supersaver Travel Blog Awards

Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for å ha blitt nominert til Supersavers Travel Blog Awards innen kategorien “beste fotoblogg” og “beste asiablogg”, vært på 1. plass, for så å ha kommet videre til finalen i BEGGE kategoriene. Jeg hopper nå gira rundt om på rommet mitt i New Delhi, kjempeglad over overraskelsen som ventet meg da jeg logget på Internett. Interessen min for reise, skriving og fotografering blir bare større og større, så da er det ekstra gøy med en slik nominasjon. Det gir meg både mer motivasjon og glede.

Bestill hotell i Bergen via Supersaver og sammenlign og vurder de ulike hotellene for å finne det som passer deg best!

Bestill din reise via oss på Supersaver – her finner du alltid supre priser!

Photodiary from Tiger Kingdom

Some of the pictures from Tiger Kingdom in Chiang Mai.

Krysset grensen

Tiden flyr, og jeg har så mye jeg har lyst til å skrive om og vise dere bilder fra. Internettbruken har blitt nedprioritert i det siste, og jeg har bare kost meg med å være litt utilgjendelig. Jeg er jo tross alt på ferie.

La meg begynne hvor jeg slapp sist; kulturøya Penang. En liten by som er kjent for den gode maten og atmosfæren. Her møtte jeg en god gjeng med folk fra Nederland, USA, England og New Zealand som jeg delte mateventyret med. Bortsett fra å se på gatekunsten rundt om kring i byen, så gjorde vi ikke stort annet enn å spise dagen lang. Vi fylte magene med indisk, thai, kinesisk og malaymat. Det er jammen deilig å være i land hvor lommeboken ikke skriker av frykt når jeg spiser ute (som den gjorde i Australia, noe som resulterte i at jeg/vi alltid lagde maten min/vår selv, som igjen resulterte i flere dager uten skikkelig middag).

ph_gatekunst i Penang

Videre fra mateventyret reiste jeg sammen med Becky (England) og Saskia (Nederland) til paradis; Perhentian Island. En seks-timers busstur og en halvtimes båttur unna gikk vi på den kokende sanden, med 15-20 kg tunge sekker på ryggen for å finne en plass å bo. Det endte da med det første vi så, Lemon Grass på Long Beach. Bungalowen vår var liten, med to enkeltsenger satt sammen og akkurat nok plass til sekkene våre rundt. Planen var å bo her i to netter for så å dra videre, så standarden brydde vi oss ikke så mye om. Etter hvert ble bungalowen mer som et lagringsrom enn soveplass. Delvis fordi det på kveldstid krydde av maur i sengen, og delvis fordi vi hadde det så gøy at vi ikke lukket øynene før vi låg på stranden neste dag. Vi var en fin gjeng som møttes hver kveld for middag, etterfulgt av sosialisering på stranden sammen med andre backpackere og lokale folk. Planer er til å brytes, og før vi klarte å pakke sekkene og dra videre var det allerede gått seks dager.

ph_fra resortet vi bodde på på Perhentian Island (jeg har dessverre ikke noe særlig med bilder fra øya)

Det var en heftig båttur som ventet oss tilbake til fastlandet. Jeg var i en liten båt sammen med Dan (England) og seks andre personer. Becky og Saskia var i en annen båt, så lite visste vi om hvordan de hadde det. Regnet høljet ned, bølgene var svære og tåken gjorde det vanskelig å finne frem. Det var en stund der ingen av oss (inkl båtføreren) visste hvor vi var. Redningsvestene var på, så var det bare å krysse fingrene for at båtføreren fann frem til fastlandet. Noe han, med god hjelp fra oss, heldigvis gjorde etter en stund.

Dagen etter dro Becky og jeg videre fra Kota Bharu over grensen til Thailand. Vi hadde knapt med tid for å rekke siste minibuss fra grensen, og med en dårlig taxi som så vidt gikk fremover hjalp ikke det oss noe særlig. Vi skyndet oss gjennom kontrollen og fikk et 15-dagers visum. Som vi hadde sett for oss stod det ingen minibuss og ventet på oss på den andre siden. De lokale scootertaxiene fraktet oss til ‘sentrum’ av denne skitne, lille byen. Så stod vi der da, to forvirrede jenter med hver sin store sekk på ryggen og turistbok i hånden, med null peiling på hvor vi kunne få tak i denne minibussen. Først da leste jeg i Beckys Lonely Planet at man helst ikke skal krysse grensen her, siden kriminaliteten er høy, og man lett kan havne på feil plass til feil tid. Vi merket ikke noe spesielt til dette, men for Becky var det nok å ha lest det, så panikkfølelsen om å måtte sove her en natt kom snikende. Siste toget skulle vært gått, men for å være sikre gikk vi like vell og spurte om tog til Bangkok. Flaksegriser som vi er var toget forsinket, og bare noen minutter etter var vi på veg nordover.

ph_Becky på toget på veg til Bangkok

I Bangkok ble vi møtt av et yrende liv, med vann fykende i alle retninger. Thai new year, Songkran, var nettopp startet. Lokale og tilreisende feirer dette med vannfestival flere plasser i Thailand, der folk i alle aldre er med på feiringen. I Bangkok deltok vi ikke så mye, men når vi kom til Chiang Mai dagen etter var også vi klare for vannkrig. Vanngevær ble kjøpt inn og vi var klare for å bli dynket. I løpet av de dagene da Songkran foregår er det nesten umulig å gå utendørs uten å bli våt. Folk står på alle hjørner klare med vann, og i tillegg kjører folk rundt i biler med store bøtter fylt med (is)vann. Stemningen var på topp!

ph_vannfestival i Chiang Mai

Når Songkran var ferdig, og det var mulig å gjøre noe annet i byen, dro Becky og jeg til Tiger Kingdom. Vi begge var i ekstase når vi fikk klappe en liten tiger for første gang. Noen var i lekehumør (da holdt vi oss vel og merke litt unna), mens andre for det meste låg og sov. Vi fikk kose med og ta bilder sammen med mange tigrer, i str “smallest”, “small” og “big”. Det var virkelig (nok) en drøm som kom i oppfyllelse. Guuuu’ for noen skjønne dyr!

ph_meg og en av de mellomstore tigrene

I går var vi på tur med elefantene. Vi var en gruppe på seks stk som var sammen, ca en times kjøretur unna Chiang Mai. Der møtte vi flere lokale, tre våksne elefanter og en babyelefant (på to år). Når vi fikk se og mate de fantastiske dyrene glemte vi alt om tretthet og varme. For noen dyr, da. Så svære. Og så sterke. Noe vi fikk kjenne ekstra godt når de tok snabelen rundt halsen på hver enkelt av oss (heldigvis var de alle godt trente og gjorde oss ikke noe vondt). Vi ble opplært til å gå av/på elefantene og ulike uttrykk som er viktige og kunne. Etter en liten øvelsesrunde og en nydelig lunsj, for vi ut på en litt lengre tur til en stor bekk hvor vi vasket elefantene. Det var litt av en opplevelse, og ikke noe jeg vil glemme med det første!

ph_Becky og meg på elefantriding

Senere i dag venter nok en lang togreise på Becky og meg. Da er vi tilbake i Bangkok for en dag, før vi drar sørover til strandlivet.

Nominert til beste fotoblogg

Når jeg åpnet mailen min i dag fikk jeg den koselige og overraskende nyheten om at jeg er nominert til Super Savers blog-awards innen kategorien “beste fotoblogg”. Hver stemme varmer mitt fotohjerte!

Publisert i Før avreise

Tags: fotoblogg, Nominert, supersaver

Permalink 3 kommentarer