Puerto Viejo

IMG_1795_redigert @ IMG_1813_redigert

Dagene i Montezuma gikk så utrolig fort, men samtidig veldig sakte. Vi våknet tidlig hver dag (som regel i 6/7-tiden) og brukte resten av dagen på stranden, på hostellet og på verdens kosligste kafe/restaurant; Organical. Vi følte oss så hjemme der, og alle som jobbet der var hyggelige. Hver gang vi kom, ropte de alltid «Hola chicas» og gav oss en varm velkomst. Etter den 6. gangen vi var der, og den siste for denne gang, ble vi ferdige med maleriet vi begynte på tre dager tidligere – de gav oss maling, pensler og en stor treplate å male på, også satt vi hver kveld å malte i et koselig rom med bøker, maleri på veggene og live musikk. Nå venter vi bare på mail fra sjefen, en italiensk dame, om at vi kan jobbe hos de noen uker! *krysserfingrene*

IMG_8349_redigert

Mandags morning stod vi opp tidlig og tok bussen til San Jose, der vi trodde vi endelig skulle få møte Maria og Amalie. De hadde allerede utsatt første flyet tre dager på grunn av sykehusbesøk, og hadde Maria problem med noen papir, så da måtte hun være i Peru en natt til, mens Amalie satt på flyet til Costa Rica. Amalie, Brit og jeg ventet på Maria i et døgn, før vi dro på flyplassen og tok henne imot. Nå har vi hatt to netter i Puerto Viejo, sør på den karibiske siden av CR. Vi har danset i pøsregn, varmet oss i havet, syklet til en nydelig strand, ledd og kost oss. Kanskje reiser vi videre i morgen. Men først skal vi tilbringe natten i hver vår hengekøye.

IMG_8354_redigert

Pura Vida!

A cloudy sunrise in Montezuma

IMG_8162_redigert IMG_8180_redigert IMG_8118_redigert IMG_8187_redigert   IMG_8181_redigert  IMG_8177_redigert   IMG_8193_redigert IMG_8138_redigert

Onsdags morning stod vi opp før solen og de aller fleste andre i lille Montezuma. Vi hev i oss litt snacks, kledde på oss og tok med oss kamera på tur. I femtiden begynte solen sakte å stå opp bak skyene, som dekte mesteparten av himmelen. Brit stilte som modell, og danset solen fram. Til tross for skyene var det en nydelig morning. Fuglene her kvitrer som vi aldri før har hørt det, og samtidig med solen, vekker landsbyen sakte.

Wednesday morning, we were up even before the sun and most of the other people here in the small village. We had some snacks, dressed up and took my camera out. Around 5am the sun slowly began to rise, behind the clouds that were covering most of the sky. Brit was my model, and danced while the sun was rising. The birds sings like we never have heard before, and at the same time as the sun was rising, the village slowly wakes up. 

Montezuma

IMG_8118_redigertph_soloppgang i Montezuma, rundt kl 5 

For nesten en uke siden vendte vi nesen litt lenger sør for Playa Samara, til vakreste Montezuma. Jeg kunne bodd på Las Mariposas i Samara i en evighet, men etter en uke følte vi det var på tide å komme litt videre. Vi kunne vertfall ikke hatt en bedre start på eventyret vårt. For eksempel fikk vi servert kokosnøtter rett fra palmene av lokale som klatrer opp for å hente de til oss, ble godt kjent med både lokale og reisende, og fikk Costa Rica-feelingen vi følte så sterkt for 9 måneder siden.

Etter en humpete shuttle-tur på fire timer (vi i Norge skal vertfall ikke klage på vegene våres), var vi fremme på stedet vi forelsket oss i på vårt 10-dagers eventyr i Costa Rica i februar – Montezuma. Det var en veldig rar, men deilig følelse å være tilbake på samme sted som for 260 dager siden. Vi bor nå på det samme hostellet som sist, El Parque, spiser på noen av de samme stedene og snakker med noen av de samme folkene. Dagene går mye til strandkos, litt turgåing, yoga (for Brit sin del – jeg hopper på den om en liten stund), lesing. Altså gjør vi egentlig som vi vil dagen lang, bare det ikke koster mer enn noen 1000 colones. Og fy som tiden flyr. Det er allerede to uker siden vi sa farvel til Norge.

Som alle her i Costa Rica sier: Pura Vida! 

Trick or treat

skilt_halloween_iddHalloween_2IMG_7897_redigertIMG_7950_redigertIMG_7967_redigertIMG_7908_redigertIMG_7985_redigert_iddBrit_mathilde_halloween_iddIMG_7998_redigertIMG_8007_redigertIMG_8012_redigertIMG_8013_redigert 

Som backpackere hadde vi ikke så mye å gå ut i fra for å lage kostymer til den store halloween-dagen. Med en smule kreativitet, sminke, en saks, kokosnøtter og noen søppelsekker klarte nesten alle på Las Mariposas hostel å komme opp med kostyme for kvelden. Jeg kledde meg ut som en påkjørt dame (som etter hvert kunne se ut som en zombie). Vi stoppet en lokal dame som kom kjørende forbi på scooter, og etter å ha komt frem med et fomlete spørsmål på dårlig spansk, engelsk og fingerspråk, fikk vi henne til å kjøre over t-skjorten min. Oh so funny! Med sminke over hele meg og hår i alle kanter, vann jeg prisen for beste kostyme, og fikk en liter gratis øl. To jenter fra Sveits som jobber på hostellet inviterte til middag og blodige drinker på kvelden. En utrolig artig kveld!

Backpackere på tur igjen

Spenningen vi følte fra vi forlot Norge ble bare større og større jo nærmere vi kom Costa Rica. Små «anfall» av gledesrop og store glis. Etter en lang flytur med to mellomlandinger, kom vi frem til landet vi forelsket oss i for ni måneder siden. I taxituren til hostelet vi hadde booket før vi reiste, så vi på alt vi passerte, og prøvde å huske hvordan alt så ut i februar.

De neste 35 timene var vi på Alejuela Backpacker hostel, halvtimes tid utenfor San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Innsjekk var ikke før kl 14, åtte timer senere. Backpackerne i oss takket nei til å få rommet tidligere imot å betale 5$. Selv om vi for det meste satt på noen harde stoler i oppholdsrommet på hostelet de neste timene, storkoste vi oss. Snakket om reise, universet og livet, las i bøker, prøvde å lære oss noen nye ord på spansk, og kjøpte oss litt mat i ny og ne på bakeriet rett over gaten. Vi møtte også flere andre reisende på hostellet. Det ble en tidlig kveld, siden vi så vidt hadde fått noe søvn på flyturen.

På fredag dro vi til ett annet hostel, Costa Rica Love, litt nærmere San Jose. Taxituren dit tok litt lenger tid enn forventet, og å finne frem – til og med for en lokal taxisjåfør – var ikke så enkelt. Men med musikk fra Costa Rica på radioen gjorde ikke dette oss noe. Standaren på hostellet var ikke på topp (noe som ikke var forventet siden vi kun betalte 30kr natten), men med kjempehyggelige folk som jobbet der og andre reisende, ble oppholdet også her kjempebra. Et stort pluss var at vi fikk gratis frukost dagen etter.

På lørdag tok vi den lokale bussen inn til byen. Når vi gikk av på siste busstoppet i byen, visste vi ikke helt hvor vi skulle gå for å komme til busstasjonen hvor bussen videre til Samara gikk. Til tross for litt språkproblemer, fikk vi hjelp av noen lokale, og hoppet i en taxi for å komme oss dit. Bussen vi ville ta videre, hadde bare «standing tickets» igjen. Å tilbringe enda en natt i San Jose fristet ikke, så vi tok utfordringen, og de neste fem timene satt vi på gulvet i en fullstappet buss. Vi gjorde det beste ut av det; spilte kort, hørte på musikk og hadde god underholdning av noen andre reisende (som går Universitetet for fred litt utenfor San Jose), som også satt på gulvet litt lenger fremme i bussen.

Samara er en liten plass med en veldig avslappet atmosfære, noe det også er på hostellet vi bor på nå, Las Mariposas. Et fargerikt hostel med veldig hyggelige folk. Nå har vi komt skikkelig inn i backpackerlivet igjen, og vi storkoser oss. Noe annet hadde vært rart med tanke på at stranden bare er 50 meter unna hostellet. Dyrelivet her er ikke noe å si på. Vi våkner av det vi tror er apekatter som hopper på taket, ute går flere haner rundt om på hostellet, salamandere vandrer på vegger og tak, og vi har sett mange flere dyr rundt om kring. Kvelden i går ble avsluttet med stjerneklar himmel og bål på stranden, omringet av en herlig atmosfære og livlige mennesker. Akkurat nå ligger vi i hver vår hengekøye og hører regnet slå mot taket. Det er regntid her i Costa Rica, og i forhold til forrige tur da det var «dry season», merker vi stor forskjell på natur og vær.

Til neste innlegg skal jeg prøve å få med noen bilder også.

Chao! 

Another dream comes true

20130209-101824

Kulturen. Folkene. Atmosfæren. Å kunne slappe av i en hengekøye, mens solen forsiktig lokker lokale, backpackere og andre reisende opp fra nattens drømmer. Føle sanden mellom tærne. Høre bølgene slå. Møte nye mennesker hver dag, alle med ulike historier å fortelle.

Når vi først begynte å snakke om det, klarte vi ikke å slutte. Det begynte som en liten drøm. En drøm som for hver dag som gikk vokste seg større og større. En drøm som snart blir virkelighet.

Om bare noen måneder pakker jeg sekken på nytt og er klar for nye eventyr. Denne gangen med èn verdsdel i tankene, sammen med Brit som jeg reiste sammen med i Costa Rica og USA før i år. Nå tar vi sekken med oss til Costa Rica og nabolandene, for å reise og jobbe opp til ni måneder, alt etter hvor lenge pengene lar oss være ute i verden. Akkurat når vi drar, hvor vi drar og hvor lenge vi blir borte vet vi ikke enda.Vi bestemte oss for å reise tilbake til Costa Rica bare noen uker etter at vi forlot landet, og jeg gleder meg sånn!

Det er dette jeg elsker. Det er dette som er drømmen min. Og det er nettopp derfor jeg gjør det.

The culture. The people. The atmosphere. Relaxing in a hammock, waiting for the sun to rise. Feeling the sand between my toes. Meeting new people every day, all with different stories to tell. When we first got the idea, we couldn’t stop talking about it. It started as a little dream. For every day the dream got bigger. And suddenly it’s reality. In a few months I’ll pack my backpack again. This time with only one continent on our mind. With the same, awesome girl I traveled with in Costa Rica and USA earlier this yeah. This time we’ll go to Costa Rica and the beautiful neighbor countries, to travel and work for 8-9 months, it all depends on how long our money will let us travel. We decided to go back to Costa Rica just a few weeks after we left in february, and I’m soo excited. This is what I love. This is my dream. And that’s why I’m doing it.

Nyforelsket

20130212-150209.jpg

Etter ti dager på Costa Rica må vi innrømme at vi har blitt vilt forelsket. Forelsket i kulturen, stilen, surfingen, strendene, hostellene, backpackerlivet, folkene, språket, musikken. Costa Rica, we love you. Te amo.

I går gjorde vi mest mulig for å få en super sistedag. Vi begynte dagen med zip-lining, hesteriding og rappellering. Det var så utrolig gøy. Adrenalinkick til tusen. Vi var og med på en båt sammen med 20 fine mennesker. Vi grillet, noen badet, drakk øl og nøt utsikenten av vulkanen som var like ved. Dagen ble avsluttet med pizza, gitar- og sangspilling sammen med en koslig jente fra USA.

Nå må vi springe. Snakkes når vi er i USA.