Spontantur til Mexico

En del har forandret seg siden sist jeg gav noe lyd fra meg her på bloggen. Bylivet i Panama har blitt byttet ut med strandliv i Mexico (eller Mehikå som de sier så fint).

For ca 10 dager siden bestemte min reisepartner seg for å avslutte turen og reise hjem til Norge på grunn av en sykdom. Mange tårer trillet for at backpackerturen vår sammen var over mye tidligere enn planlagt. Men helsen kommer alltid først!

Jeg følte for å være litt spontan, så da bestilte jeg like godt en flybillett til Mexico for å reise enda litt mer sammen med Amalie og Maria. 30 timer senere satt jeg på flyet på veg til et land jeg har hatt lyst til å besøke veldig lenge. Jeg landet i Cancun og tok bussen til Playa Del Carmen. Amalie og Maria hadde allerede vært der over en uke, så de og noen andre på hostellet var allerede som en liten familie. Siden dag en har vi storkost oss med tacos, meksikansk tequila, margaritas, strand og fine folk. Noen dager senere reiste Amalie hjem pga. sykdom, så da var det Maria, meg og resten av «familien» vår igjen. På mandag dro vi til Isla Mujeres, en øy litt utenfor Cancun. Vi håpte på nydelige strender og sol, men desverre tittet ikke solen frem før i dag – dagen vi må reise tilbake. Maria reiser hjem, og jeg blir den eneste av oss fire nordfjordingene igjen her i Latin Amerika. Det blir rart å reise alene igjen, spesielt siden det snart er jul. Er det virkelig bare seks dager til julaften? For meg blir julegranen byttet ut med palmer, julebrus med margarita, snø med strand og norsk julemiddag med tacos.

Backpackerluksus

Bed bugs. Rotter. Å konstant ha andre rundt seg. Å sove hver natt med flere andre gutter og jenter – gjerne med noen som snorker natten lang. Høy musikk som spiller til langt på natt. Lyden av trafikken som suser forbi. En alkoholiker som står å skriker nede på gaten. Konstant lyd fra noe!

Av og til trenger man en pause. Puste. Slappe av. Ta det med ro.

De tre siste nettene har vi bodd på et fint hotel midt i Panama City. Vi har levd i luksus, med et stort hotelrom og fine middager – påspandert av våre snille foreldre. Air-conditioner, frukostbuffe, to sofaen, høytalere, TV. Og ikke minst – ingen andre enn Brit og meg. Det har vært utrulig hærlig!

          

Panama City II

Vi har nå vært i Panama City en uke. Bortsett fra å henge på hostellet med kule folk, har vi/jeg:

– Blitt halvegs pint av en nål i 3-4 timer. Endte i min vakreste tiger på armen, som vil følge meg for resten av livet

– Vært i et gammelt stenrom hvor de filmet en liten del av Prison Break

– Vært på shopping på Albrook Mall på Black Friday. Kaos, kaos, kaos.

– Sett Panama Kanalen og utsikt over hele byen sammen med Francisco, moren og «tanten» (her kaller de foreldrenes gode venner for tante)

– Lovt at vi skal finne to kjekke Vikinger med mye penger til moren og «tanten» til Francisco når vi er tilbake i Norge

– Vært på kino

– Gått en lang tur i byen

– Tatt et par pils på en takterrase med utsikt over hele byen og snakket om alt fra språk, film, mat og dyremishandling, og universet sammen med to gutter vi først møtte i Bocas del Toro

– Blitt syk

Og det er egentlig alt vi har gjort. Null peiling på hvor vi skal dra videre. Enten kan vi dra tilbake til Costa Rica for å jobbe, reise med seglbåt til Colombia, dra til en øy kaldt San Blas, eller noe helt annet om vi føler for det.

Jeg har også hørt at det er desember. Eneste grunnen til at jeg vet det, er fordi verdens beste pappa hadde bursdag i går. Ellers får jeg litt snapper av julekalendere, juletre osv. Jul midt på sommeren? Skjønner ingenting, jeg.

Panama City

       

Klokken fem, Panama-tid, satt vi så klare som vi kunne bli for å forlate Isla Colon. Etter litt venting, en båttur, litt venting, en kort taxitur og enda mer venting, satt vi rundt 30 personer skvist inn i en shuttlebuss. Vi hadde håpt på en stor buss med deilige seter, slik at vi kunne lese, skrive og slappe av, men slik ble det altså ikke. I 8-tiden i dag tidlig var vi fremme på hostellet, Luna’s Castle. Altså en 15 timers lang tur totalt. Å sove på turen var ikke det enkleste, så noen timer på puta når sengene våre var klare var absolutt et must. Etter at vi var utkvilte møtte vi Francisco, som bor her i Panama City. Han er en kompis av Brit, som hun møtte i London når de begge gikk på språkskole der tidligere i år. Vi spiste ute på en lokal «uterestaurant», der vi smakte to ulike typer fisk med tilbehør. Nydelig godt! Senere gikk vi rundt om i gatene, var på ulike utsiktpunkter, i noen kirker, på en kafe til en kompis av ham, og fikk høre mye om Panama. Absolutt en koselig dag. Jeg er så glad for at vi har Francisco som vår personlige guide de neste dagene, mye av det vi så og spiste i dag hadde vi nok ikke gjort uten ham. Nå skal vi hvile, slik at vi er klare for en ny dag med nye, spennende ting å gjøre.

Yesterday at 5pm, Panama time, we were as ready as we could be to leave the beautiful islands. It took us about 15 hours to get from Bocas to Panama City. We were at least 30 people squeezed in a shuttlebus. Guess who was super tired today? After a few hours of sleep we met Francisco, a friend of Brit that lives here. They met at a language school in London a few months ago. We are so lucky to have him as our personal guide the next days. Today we walked around, had some local fish for dinner, took some pictures and learned about Panama. Tomorrow is a new day with new, exiting things to do. Yey!

Buenas noches! 

Bocaslife

Om bare noen timer sitter vi på bussen fra Almirante til Panama city. En 10-timers lang busstur. Vi har forelsket oss helt i Bocas, og kunne gjerne vært her lenger.

Siden sist har vi hatt en ubehagelig natt i en hostelsofa på grunn av bed bugs på rommet, blitt overrasket av en rotte på rommet og skiftet tilbake til hostelet vi har blitt så glad i, Mondo Taitu.

En av dagene tok vi båttaxi til en liten øy for å se et båtløp. Kjempekoselig, liten øy med nesten bare lokale folk. Vi satte oss på en liten bar ved vannet, Cocos, der vi var de eneste turistene. De danset, drakk øl og koste seg. For en rytme folkene har her! Noe helt annet enn i Norge, det er vertfall sikkert.

Ellers har vi vært på hostellet med folkene her, hatt to kvelder ute på La Iguana og Aqua Lounge og gått rundt om i gatene. Latne backpackerdager. Akkurat slik vi liker det!

Snakkes i Panama City!

In just a few hours we are on our way to Panama city. A 10 hours long bustrip. We have fell in love with Bocas. The last days we’ve had bed bugs in our room, been surprised by a rat in another room, changed back to hostel Mondo Taitu, partying, relaxing and enjoying the lovely backpackerlife.

A little bit more of Zapatilla

The road to heaven

I går var vi i himmelen, dere!

Vi startet dagen med å bære bagasjen vår fra Mondu Taitu (vårt tidligere bosted, et veldig kult hostel) til Casa Verde, som vi bor på nå. Her er det enda kulere. Hostellet er helt nede ved vannet, så vi kan hoppe uti når vi vil. Vi kan ligge i hengekøyer og se rett i vannet. Her er et fint, RENT kjøkken, noe vi ikke har hatt på en stund. Og atmosfæren er bare fantastisk.

Så begynte eventyret; båtturen som tok oss med til himmelen. Vertfall Bocas del Toros himmel. Vi startet med å hente opp litt forskjellige folk rundt om kring på øya, og satte kursen vekk fra hovedøya, Isla Colon. Kjølebaggen var fyllt opp med øl, bikinien var på og solen kjempet seg etter hvert gjennom skyene. Det så allerede da ut til å bli en super dag. Første stopp vi hadde var for å se på delfiner, og jammen var vi heldige nok til å se syv delfiner, ikke langt fra båtene. Så for vi videre for å snorkle. Etter å ha ligget i vannet nesten en times tid, sett på korallrev, tullet og kost oss, var det vi, etter en liten båttur, kom til himmelen. En liten øy kalt Zapatilla. Hvite strender, helt klart vann og palmer. Amalie, Brit og jeg gikk tur rundt hele øya, som tok oss rundt 30 minutter. I tillegg til vann og strand, ble det en tur gjennom jungel, der vi skrek, sang og slo med en pinne for å holde eventuelle skumle dyr (les: slanger) borte fra oss. Ord kan ikke beskrive hvor fint Zapatilla er. Tror dette er en av topp ti av de fineste plassene jeg noen gang har vært på. Nei, nå tuller jeg, det ER en av topp ti!

For knapt en time siden sa vi farvel til Amalie og Maria, som er på veg tilbake til San Jose for å fly til Cuba i morgen. Vi har hatt ni fantastiske dager sammen, og vi gleder oss allerede til reunion når vi alle er tilbake i Norge, en gang i løpet av neste år. God tur videre, chicas! (Håper lykken deres har snudd!)