It’s all about Brazil

Must see: Christ-statuen og utsikt over Rio. Den fantastiske naturen. Paradis-strender i Guaruja.
Beste mat: pastel, choorios. Er generelt mye god mat!
Rareste mat: pizza med alt slags fyll, som banan og sjokolade.
Beste drikk: Guarana!
Sang: Balada (Tchê tcherere tchê tchê).
En spesiell opplevelse: gå i kirken. Noe helt annet enn hvordan det er hjemme i Norge.
Største utfordring: å kommunisere med folk. Ikke så enkelt når nesten ingen snakker engelsk, og de eneste portugisiske ordene jeg kan er hei, hade, takk, ja og nei.
Lærdom: portugisiske ord, Brasils historie, om kaffidyrking ++
Kommer til å savne mest: mine brasilske venner, og Guarana selvfølgelig.

Brasil er en fantastisk plass. Det er ikke så farlig som mange vil ha det til, bare man er forsiktige, hvet hvor man kan gå osv. Jeg vet vertfall at jeg må tilbake for å oppleve hva mer Brasil har å by på!!

Til ære for

# 1 Jess(ica) og familien, for å ta meg imot med åpne armer.

#2 Jess, kjæresten og vennene (JKV), for å har vist meg rundt på alle de fantastiske plassene i og rundt Santos, og i Rio.

#3 JKV, for å ha gjort slik at jeg absolutt kommer til å reise tilbake en dag.

#4 Santos, for å være en fantastisk by.

#5 All den gode maten.

#6 Tchu-Tchuca for å gjøre at jeg ikke savner verdens beste hund, Lucas, såå mye.

#7 Jess for å være en kongetolk for meg. Det hadde ikke vært like enkelt å reise i et land der 0.003% snakker engelsk (etter min erfaring, kanskje en smule overdrivelse, også).

#8 Brasil for å vise meg hvor heldig vi er som bor som vi gjør i Norge.

Thank you so much Jessica, your family and friends, for making my three weeks in Brazil amazing! For letting me into your house with open arms. For showing me all the beautiful places. For all the good food. For all the good times. You guys… I miss you already. Hopefully I’ll see you in Norway soon. Kisses!

In the mail

Noen ord på veg hjem til dere, fininger. Missu!

Mine daglige rutiner her i Santos

Etter å ha bodd på den samme sofaen i 16 dager, har jeg fått mine daglige rutiner.

08:30 står jeg opp sammen med Jessica for å spise hver vår franske baguett, før hun drar på jobb.

For å betale tilbake for sofaen jeg får låne går jeg på tur med hunden deres, Tchu-Tchuca, omtrent hver morgen.

Om jeg er så heldig at solen skinner, tar jeg strandbaggen med meg og går Ana Costa avenue ned til stranden. Finner meg en solstol hos de samme folkene hver gang, koser meg med min favorittdrikk Guarana, en bok og musikk på øret.

Når klokken nærmer seg 12 er det lunsjtid. Med tanke på mengde og type mat, ville vi i Norge kalt dette middag. Vi har fått servert mange ulike retter, og flere som er typisk i Brasil. Det aller meste smaker nydelig!

J drar tilbake på jobb, og jeg drar enten på stranden, vindushopper, hjelper moren i huset, leser, eller er sammen med Flavia.

18:30 kommer J tilbake. Etter litt snack, en dusj og litt avslapping finner vi på noe gøy, for det meste sammen med Jonas, Flavia og Diego. Kveldene har blant annet blitt brukt til sightseeing, biljard, kino, fotballkamp og Just Dance-party.

Etter midnatt er vi begynt å bli trøtte. Vi lager til sofaen min, som faktisk er noen treplanker med en skikkelig madrass oppå. Etter at jeg har oppdaterer meg på hva som har skjedd hjemme siden sist, er det på tide med skjønnhetsøvnen vår.

I’ve slept at the same couch for 16 days now. So I’ve gotten some daily routines here in Santos. Normally I wake up for breakfast with Jessica, my host, before she have to go to work. After that I have can do whatever I want until she gets back at 6:30pm. Normally I walk with their cute dog, Tchu-Tchuca. And if I’m lucky the weather is good enough to go to the beach. Unfortunately it’s been raining too much lately… At the night we always do something funny, most of the time with some friends. I’m soon leaving this wonderful city. Gonna miss it so much!

Karnevalbyen

På fredags kveld var vi klare for tur. «Vi» består av Jessica, Jonas, Diego, Leonardo og meg. Før avreise drypte moren til Jessica noen dråper på hodebunnen til fem spente «ungdommer», og bedde for at vi skulle komme trygt hjem igjen. Her er det veldig mange som er religiøse, og familien jeg bor hos går i kirken flere ganger i uken. Etter tolv lange timer i bil, inkludert noen stopp på vegen og feilkjøringer, var vi trygt fremme i… *trommevirvel*… Rio de Janeiro! Etter noen timer søvn og en nydelig lunsj i huset til kjæresten til Leo, Irlene, var det tid for å utforske byen.

Denne kvelden besøkte vi blant annet Rios mest populære strand, Copacabana beach. Regnet jaget oss uheldigvis innendørs, så jeg rakk verken å ta bilder eller nyte utsikten noe særlig. Jeg låner derfor et bilde av Google, slik at dere får et bilde av hvordan det var der.

Videre besøkte vi moren og bestefaren til Irlene, der vi fikk servert kake og min nye favorittdrikk Guarana. Det lille, koselige huset ble fort fylt opp av flere familiemedlemmer. Samtalene gikk i ett, mens jeg satt der uvitende om hva de snakket om. Heldigvis er J flink til å oversette for meg. De liker godt å ta meg med til familiene deres, så neste stopp var onkelens hus – også fylt med mange familiemedlemmer, i en alder fra 5 til 80 år (tipper jeg).

Søndag startet med høydepunktet mitt for turen, nemlig Chisto Redentor / Christ de Redeemer, og utsikt over hele byen. Det var så fiiint med en nydelig utsikt over Rio. Se på bildene, og gang det med 1000.

Vi fortsatte dagen i den største zooen jeg noen gang har vært i. Såå mange fine dyr, da! Hadde lyst å ta med meg nesten alle dyrene hjem.. Spesielt zebraen, giraffen, løven, tigeren, bjørnen, apene… Ja, nesten alle sammen!

Vi hadde et par fantastiske dager i Rio, og jeg er kjempeglad for at mine siste dager som tenåring ble brukt her. Nå skal jeg nyte min 27 timers lange bursdag. Tenk at jeg er 20 år allerede. Tiden flyr, dere. Det er best å leve ut drømmene man har, og leve i nuet!

SFC VS. BFC

I dag fikk jeg oppleve en brasilsk fotballkamp. Iført Santos sin hjemmedrakt, signert av blant annet Neymar, og ivrige fotballfans på alle kanter, kunne jeg ikke annet enn å storkose meg! Det pleier nok å være enda mer liv når Santos spiller mot proffere lag, men det var absolutt verdt de R$ 20 (= 67 kr) det kostet for billetten. Det ble 3-0 til Santos, og de fleste gikk derifra med store smil og godt humør.

Nesten i paradis

Oi! Brasil er så herlig, dere! Til og med når monsterskyene dekker himmelen, og regnet slår mot bakken like kraftig som når det hagler som verst der hjemme. Til og med DA er Brasil herlig.

I helgen var vi og utforsket strendene i Guarujá, en kort ferjetur unna Santos. To av strendene var til å bli forelsket i. Et eventyr i seg selv bare det å komme seg dit. Smale veger, nydelig natur og en liten «klatretur», så var vi der. Nesten i paradis. For å få paradisstatus måtte jeg ha fjernet alle folkene som var der, og tryllet frem solen. Men såå flink er jeg dessverre ikke.

Vi var og i en zoo, der de fleste dyrene får gå fritt rundt om i parken. Vi var omringet av sommerfugler, skillpadder, fugler, aper, slanger, alligator osv. De tre sistnevnte var heldigvis innburet.

Vi avsluttet helgen med enda et lite eventyr. Dette inneholdt meg, J, Jonas, en bil, noen ekstreme bratte bakker og til slutt en nydelig utsikt over Santos… og noen frittgående aper.

I dag fikk endelig solen skinne nesten hele dagen, så da har nordmannen fått litt farge på kroppen også. Håper fortsatt at alt er bra der hjemme.

Adeus!