Reprise

På bussen fra Agnes Water til Brisbane var det som å få deler av turen min i Australia i reprise. Jeg har reist sørover igjen, og Greyhound* kjørte forbi mange av plassene jeg har vært på her på solkysten. For hvert stopp satt jeg og smilte for meg selv, mens hjernen min spilte alle de morsomme episodene i reprise. Med meg i hovedrollen, og alle de fine menneskene jeg har møtt som medskuespillere. Episodene var fylt med latter, glede, morsomme historier og ulike språk. Noen klipp var preget av sykdom, hjemlengsel og ønske om fast reisefølge. Men alltid kom det noen reddende engler som lyste opp dagen og gjorde slik at mørke tanker fløy av gårde. Alt i alt var det episoder som vil varme mitt hjerte, og gjøre slik at jeg vil lette på smilebåndet hver gang de spilles av.

(Jeg har fortsatt noen dager her i Australia før neste sesong begynner).

*Bussen som de fleste backpackere reiser med.

Parts of my journey here on the Sunshine Coast was played on rerun when I took the bus from Agnes Water south to Brisbane. At each stop I couldn’t do anything else than smile for myself, when my brain played all the wonderful episodes from these places. Episodes filled with laughter, happiness, great stories and different languages. Together with people with different personalities and thoughts. Some parts where filled with sickness, homesickness and a wish to have one travel-partner at all times. Every time some saving angels made the day much better, and made all the dark thoughts fly away. In the end it was good episodes that will always warm my heart, and make me smile every time they will be played on rerun again.