Blond, rik og nordmannkvinne? Da er det en stor sannsynlighet for at du skiller deg ut på andre siden av jorden, og det kan være skummelt å reise alene som jente.
Om du i det hele tatt vurderer å reise alene, viser bare dèt at du har litt guts i deg. Man må hele tiden være på vakt, se seg over skulderen og ikke stole på alle man møter. Piggene ut! Samtidig burde man bli kjent med kulturen og de lokale folkene – det er jo tross alt en stor del av reisen.
Dessverre er det skumlere å reise alene som jente enn som gutt, noe det er litt vanskelig å gjøre noe med. Det beste man gjør er å prøve å skille seg minst mulig ut. Gå med klærne de går med i landet du besøker, vær forsiktig med å vise frem speilreflekskameraet ditt og andre verdisaker i skumle områder, les deg opp på landets religion og sikkerhet før du drar. Og ikke gå ut på kvelden alene, et typisk foreldertips som man burde følge.
Det som er så bra med å reise alene, er at man blir veldig lett kjent med andre backpackere – enda lettere enn om man reiser flere sammen. De fleste reiser til mange av de samme stedene, og det er nesten garantert at du finner noen som skal samme plass som deg. Man er sjeldent alene! Pga. dette og at man lærer veldig mye om seg selv og andre, vil jeg anbefale å reise en stund uten noen hjemmefra.
I de aller fleste landene jeg har reist så langt har jeg følt meg rimelig trygg mesteparten av tiden. Man kan være uheldig og komme i en skummel situasjon over hele verden – også i Norge. Husk at vi nesten bare hører skrekkhistoriene på nyhetene – så ikke døm et land pga de.
Kort om hvordan jeg synes det var i landene jeg har reist i så langt:
Australia: Landet jeg følte meg mest trygg i. Her krydde det av andre med sekk på ryggen, og bussystemet var veldig godt tilrettelagt for backpackere.
Brazil: Det kan være skummelt flere plasser (spesielt i store byer som Rio de Janeiro og Sao Paulo). Det er en stor fordel om man kan snakke portugisisk og blir kjent med noen lokale, som vet hvor man burde og ikke burde sette foten. Jeg hadde ingen skumle episoder, og de aller fleste er veldig snille.
India: Et land jeg personlig ikke ville reist alene til. Kulturen og måten de tenker på er helt annerledes enn det er i Norge, og det kryr av folk de fleste stedene.
Sentral-Amerika (Costa Rica, Panama og Mexico): I forhold til Australia må man være litt mer på vakt her. Det er mange andre backpackere og andre turister, så det er stort sett enkelt og ganske trygt å komme seg fra A til B. Man har mulighet til å reise med lokale busser eller shuttlebusser for turister. Jeg ville prøvd å unngå å reise på nattestid, da det kan være skumlere da. I Mexico er det mye kriminalitet flere steder, så jeg ville ikke reist utenfor turistplassene. Folkene i Sentral-Amerika er generelt snille, men det kan hende at mange lokale prøver å lure deg.
Sørøst-Asia (Malaysia og Thailand): Enkelt å reise rundt med tog eller buss. Bruk Lonely Planet for tips om hvilke busselskaper som er best, og hvilke områder man burde holde seg borte fra. Spesielt i Malaysia møtte jeg mange snille, lokale folk. I Thailand kan de være litt sure og ikke så behjelpelige, noe jeg tror har med at mange er lei av alle turistene.
Et siste tips om du skal erobre verden alene – følg alltid magefølelsen, den har som regel rett.
Ph_17. mai-feiring i Bergen med fine venner, hipp hipp hurra. 
Mathildes reise 